Da var filmen til denne ukens triks ferdig. Det er stort sett Tina som står for triksinga denne gangen. Oppgaven var å stå med fire bein på en gjenstand og variere så mye som mulig (forskjellige ting å stå på eller forskjellige plasser å stå på ting). Vi har generalisert så godt vi kan. Hvertfall med tanke på gjenstander å stå på. Hva gjelder miljøet har jeg vært heller dårlig på å variere. Har i grunn bare vært på kjøkkenet og i gangen... Men men..
Sånn ble det nå:

(For deg som ikke liker rokken roll så beklager jeg musikken.. jeg kunne bare ikke dy meg..)

Vinterens investering!

Desember er en travel måned. Nå har snøen ligget en uke, men skia er enda ikke framme. Har rett og slett alt for mye å gjøre! Treningsabstinensen har plaget meg hardt i det siste, så jeg måtte gjøre noen grep for å få til litt lettvint og tidseffektiv trening...:  Jeg kjøpte pigg-jogge-sko!!

Testet de i da', de funker bra og hundene er også gla'!
I går kveld kom jeg hjem etter å ha vært borte en uke. Gjett om det var godt å se de to pelsene da! Elg derimot fikk jeg ikke se noen ting til. Han dro rett før jeg kom og er ikke tilbake før i morgen kveld.

Måtte selvfølgelig ta opp litt triksing i dag. Har jo gått glipp av to ukens triks! Sånn gåkke an... men etter noen økter og litt filming er vi ajour igjen og klar for nye utfordringer. Vi begynner imidlertid å samle på oss en del halvferdige triks nå (som du ser i filmene under blant annet...), men det får vi ta igjen i juleferien. Så lenge vi har det gøy så er vi fornøyde.

Ukens triks for en uke siden var å sitte bamse. Gråna som er litt bamse fra før av hadde et godt utgangspunkt og har nå kommet et bra stykke på vei:




Det siste ukens triks var å hviske i øret. Jeg og Tina prøvde litt:

Da var enda en "trikse-uke" over og filmen ble ferdig akkurat i tide. Selve trikset derimot ble ikke helt ferdig. Ambisjonene mine var nok litt for høye og når fristen begynte å nærme seg og vi fortsatt hadde mye igjen før hundene kunne rygge opp trappa så bra som jeg hadde tenkt, la jeg nok inn litt for mange økter og høynet kriteriene litt for fort. Dette resulterte i umotiverte og slitne hunder. Hunder er nok ikke skapt for å gå baklengs opp trapper i utgangspunktet, så det er tok nok på fysisk for dem.
Nå skal de få trappefri en stund, så får vi ta opp treninga igjen etterhvert igjen. Da skal vi ikke stresse og heller ta en økt eller to innimellom med minst en dag trappefri etterpå.

Her er nå ukens resultat ihvertfall:



Denne ukens triks er å sitte bamse! Har alltid hatt lyst til å lære inn det, men har bare aldri satt i gang med det... Men nå blir det! Gleder meg til å sette igang!

ukens triks-premie

Premien til vinneren av ukens triks er:




En musematte (target) og en pipende tennisball!

Mer slalom

Her kommer gårdagens slalom-økt med Tina. Har flyttet sammen pinnene så de har rett avstand men fortsatt bittelitt åpning. Ho blir stadig mer sikker og selvstendig, men vi har fortsatt en bit igjen.

Da er en ny runde med ukens triks startet (gå inn på ingerid.no for å lese mer) og utfordringen denne gang er å rygge opp en trapp! Så nå har vi virkelig noe å jobbe med ;)

Silvia Trkman og hundene hennes har mildt sagt mange triks på repertoaret og om jeg ikke var inspirert fra før av, så ble jeg det hvertfall etter at jeg fant denne filmen på youtube:

Ukens triks!

Jeg har en del blogger jeg følger. Ingerid.no er en av dem. Ingerid ønsket seg motivasjon og inspirasjon for å trene inn mer triks og shaping-ting og dro derfor igang "ukens triks". Man får en ny utfordring hver uke; et triks man skal lære inn og filme. Inspirert er det fler som har blitt og jeg er en av de! Ukens triks er å lukke en skuff. Her er mitt bidrag:



Plutselig var det tid for utstilling i elghundklubben og Gråna var meldt på juniorklassen. Etter Stiklestadutstillinga (deltok på valpeshow) i sommer så jeg ganske klart hva vi måtte trene på: Skumle dommere som buser på en for å sette pinner over ryggen og brette opp leppa på en.
Vel... jeg har syndet. Vi har ikke trena noe særlig i det hele tatt på sånt.. Det fikk jeg svi for i dag. Men bortsett fra at dommeren måtte ha to forsøk før han fikk målt Gråna og at jeg måtte vise tennene hennes for ham, så gikk det veldig bra! Ho viste seg bra fram (tror jeg da..) og fikk mye skryt.
Var litt betenkt på om vi i det hele tatt skulle stille da ho og har løpetid, men jeg angrer ikke på at vi dro. Var jo ikke så stor utstilling, så det gikk greit å holde seg på noenlunde avstand fra ringen og de andre hundene mens hannhundene var i aksjon samtidig som vi fikk forberedt oss, bli vant med alle lyder og folk og dyr og fulgt med på det som skjedde.

I tillegg så traff vi tre kullsøsken der og det var jo artig.

På kritikkskjemaet står det:

50 cm. Bra hode og hals. Myk rygg. Bra hale. Noe fyldigere brust er ønskelig. Bra ben, labber, pels og farge. Bra bev. For dagen ikke helt tilgjengelig              Kvalitetsklasse: Very good
Filmet dagens slalom-økt med Tina i dag. Satt opp to skrå porter med litt avstand. Tar med hele økta her minus litt av slutten, da kameraet mitt sluttet å filme av seg selv..
Jeg lærer mye mer av å filme altså. Denne økta hadde nok litt for mange misslykka repetisjoner, så det skal jeg ta med meg på neste økt.
Mitt i økta er det akkurat som at Tina henger seg opp. Ho kommer feil inn en gang og så bare fortsetter ho å prøve det samme et par ganger til før ho gir opp, legger seg ned og venter på at jeg skal hjelpe. Dette kommer jo helt klart av at jeg har gått inn og hjulpet henne før når jeg egentlig bør vente på at ho skal ordne opp selv. Vet ikke helt åssen jeg skal snu det.. Tips tas i mot med takk!

Slalom!

Tina og jeg har tatt opp slalomtreninga på nytt! Vi hadde vel egentlig kommet ganske langt (8 pinner på det meste), men jeg oppdaget at vi hadde gått litt for fort fram. Farten var ikke så god og Tina slet med å finne inngangen hvis ho ikke kom fra "rett plass". Så da startet vi på null igjen med to pinner. Jeg bestemte meg for å filme stega, sånn at jeg ikke faller for fristelsen å gå videre før vi er klare for det. Nå er 2-pinner-filmen ferdig og jeg tror vi er klare for gå over til 4 :)

Elgjakta 2011

Endelig starta elgjakta! Og før vi visste ordet av det var den over :-/ Det gikk som på skinner og vi skjøt fullt kvota på en liten uke. I mellomtida fikk vi mange gode opplevelser, både hund og folk!

Gråna kunne vel ikke få en bedre første-jakt. Vi har holdt oss unna elgspor hele sommeren så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Var jo forberedt på fullstendig lemmen-fiasko! På det andre drevet den første dagen fikk jeg svaret. Jeg og gråna gikk oss opp på ei egg og i det vi kom på toppen av den så jeg rett bort på ei lita ku som sto i ro på enda ei egg ca hundre meter unna. Gråna verken så eller lukta elgen, mens jeg sto og betraktet den i et par minutter uten mulighet for å skyte. Etter en stund for kua ned og vi gikk dit ho hadde stått. I det vi kryssa sporet glemte Gråna bort alt som hadde med lemmen å gjøre. Nå var det kun en ting å gjøre og det var å følge sporet! Etter en liten stund mens vi fortsatt gikk på sporet brøt lyden av skudd igjennom. Først ett og så ett til. Straks etter hørte jeg stemmen til Elg på sambandet. "Lita ku skutt og død" var meldinga. Vi kom oss omsider til skuddplassen og jo nærmere vi kom jo roligere ble Gråna. De siste 20-30 meterene fra der første skuddet hadde truffet og fram til der kua lå brukte vi sikkert flere minutter. Gråna stoppet opp og undersøkte blod og hår. Jeg hadde vel kanskje forventa litt lyd fra hunden i det ho fikk se den døde elgen, men ho var helt stille og gikk rolig bort og snuste og gransket den nøye og etterhvert sleika litt på den.

Grånas første møte med død elg.     (Foto: Elg Elstad)    

Elg starter utvomminga og Gråna gransker videre..
 
Dette var da Grånas første dag på jakt. Ho sov godt den kvelden for å si det sånn;-) Men jakta var langt i fra over. Ho skulle få oppleve mer før uka var omme. To dager senere spora vi oss inn på en elg som vi ikke tok løs før vi omtrent stanga inn i den. Vi var ikke mer enn 20 m fra den da vi oppdaga hverandre. Både elgen og Gråna skvatt ganske bra da!
Jeg og Elg bytta litt på å gå med Gråna, så jeg satt litt på post også. Og jeg var så heldig og fikk avslutte årets jakt. Jeg satt på post høyt oppe i fjellet. Kosa meg i flott vær med en stigende høstsol som såvidt traff meg der jeg satt i lyngen. Jeg kunne såvidt kjenne varmen fra den.
Da var det noe som beveget seg i synsfeltet. Ei ku. Tett etter fulgte kalven hennes. Like etter kalven dukket en okse opp.....PANG!


Og snipp snapp snute så var årets jakt-eventyr ute!
Både hund og eier(e) var fornøyde. Gråna imponerte meg den uka. Ikke bare viste ho at ho kan komme til å bli en veldig god elghund, men ho taklet alt annet den uka ekstremt godt også. Slappet av i bilen (noe vi sliter litt med ellers) og kom godt overens med de andre jegerne (både to- og firbeinte). Ho tok også livet med ro om ho ble bundet til et tre mens matmor stakk for å samle ved til kaffebålet.

Du och jag Gråna'n min!      (foto: Elg Elstad)
Årets sommer har vært litt ekstra travel da vi har planlagt og arrangert bryllup her på gården.
Skal se om jeg får igang blogginga litt igjen.. Mye som har skjedd. Har akkurat gjort ferdig en uke med elgjakt og Gråna fyller 1 år i dag! Hipp Hurra!!! Men dette må jeg nok ta en annen dag. Starter der jeg sluttet i våres, nemlig blodsportrening:

Høsten kom fort, men vi rakk å trene en del blodspor først. Begge hundene hadde veldig god framgang til å begynne med, men etterhvert som det kom til fler og fler lemmen i skogen dabbet interessen til Gråna av. Ho ble helt enkelt for opptatt av å lete opp og drepe lemmen at ho ganske fort glemte helt bort at det var blodsporet ho skulle gå etter. Da det nærmet seg september og jeg fortsatt ikke hadde funnet ut hvordan jeg skulle få Gråna til å gidde å spore i mer enn fem minutter skjønte jeg vel at planen om å få ho godkjent på blodsporprøve før jakta var i ferd med å gå i dass. Men jeg måtte prøve. Så jeg meldte meg på bevegelig prøve i elghundklubben. For å få ned nervene noen hakk meldte jeg på Tina også. Da kunne jeg starte med ho og se hva det gikk ut på (har jo aldri gått noen prøve før) før jeg skulle ut med Gråna. Tina har ikke trent så mye blodspor som Gråna og hvertfall ikke med tanke på noe prøve i første omgang, men motivasjon var null problem og stort sett har ho taklet nye utfordringer i sporet veldig bra.

Prøvedagen ble satt til 7. september og da dagen kom var jeg blitt sikker på at jeg og Gråna var sjanseløse. Derimot hadde jeg etter noen ekstra økter med Tina begynt å få trua på at vi faktisk hadde en viss mulighet på å komme oss fram til sporslutt.

Og jaggu klarte vi det! Eneste dommeren hadde å utsette på oss var farten som til tider var ganske høy. På kritikkskjemaet står det: "Tina tar sporet umiddelbart og sporer sikkert og godt hele sporet. farten er til tider i meste laget." På sporstart og tempo fikk vi "Godt/Godkjent" og på tapsarbeid, konsentrasjon og vilje, arbeidsmåte og helhetsinntrykk; "Meget godt".  Det hele endte med 1. premie!

For Gråna gikk det ikke så ille som fryktet. Ho begynte å spore ganske bra, men motivasjonen dabba mer og mer av før ho gav det opp ved vinkel med sporopphold. Da var det på tide å søke opp smågnagere istedenfor.

Nå får Gråna en pause fra blodsportreninga. Skal ikke starte opp før jeg har klart å finne en knakende god belønning som overgår lemmenjakta. Om ikke jeg finner det, så får vi nok helt enkelt vente til neste år.

Valpeshow

Vi fikk det til! Gråna har vist stor forbedring på miljøtreninga vår de siste ukene. Sist tirsdag var vi på miljøtrening på hundeklubben i Steinkjer. Dette var liksom generalprøven vår. Gråna slappet av midt inne på banen med 17 hunder rundt seg. De to som leda miljøtreninga var borte å hilsa på ho og det gikk også bra. Da var det bestemt; vi skulle på utstilling!

Så i går sto vi opp tidlig og kjørte til Stiklestad. Alt gikk veldig bra. Gråna syntes det var helt fint å rusle rundt blant hundrevis av hunder og folk. Ho fikk også hilst på mange forskjellige hunder da fryktelig mange folk bare slapp hundene sine inn på oss før jeg rakk å reagere. Gråna taklet det veldig bra men jeg ble rystet over at det er så mange som ikke eier hundeskikk (om man kan kalle det det). Det bør da være en selvfølge å spørre den andre hundens eier før du sender bikkja di bort til den!

Det ble en del ventetid på oss da vi hadde fått oppgitt feil tidspunkt, så Gråna ble litt utålmodig. Vi vekslet mellom å gå noen runder og sitte å slappe av i noen minutter og da gikk det bra. Da det var vår tur ble jeg overrasket over hvor bra det gikk! Gråna travet fint rundt og sto pent når ho skulle gjøre det. Ho taklet møte med dommeren bra og han fikk sett på tennene. Halen hennes datt ned og dommeren syntes hun var ganske beskjeden av seg, men i forhold til hvordan jeg på forhånd hadde trodd (og fryktet) det skulle gå så var jeg storfornøyd!
På kritikkskjema står det:

Flott gemytt. Fine bevegelser. Trivelig hund

På vei hjem stakk vi innom moren og halvsøstra til Gråna. Artig å se de sammen igjen. Gråna syntes det var storstas å treffe sin gamle matmor. Med en gang døra gikk opp og ho sa hei stormet Gråna rett inn til henne i vill ekstase!

Blodsporkurs

I helga deltok jeg og Gråna på blodsporkurs med Stig Meier Berg som instruktør. Det var gøy!! Det var fem helt forskjellige hunder som var med, noe som gjorde det ekstra spennende og lærerikt. Alle de tobeinte deltakerene var like ivrige og intresserte som meg, så vi bombaderte Stig med spørsmål så godt vi kunne og det gikk kun i jakt-, ettersøk-, og spor-snakk hele helga. Maks uttelling altså. Jeg har satt meg som mål å få 2. premie på blodsporprøve før jakta i høst og nå føler jeg meg temmelig sikker på at det (etter en hel del trening såklart) skal vi klare.

Jeg hadde selvfølgelig kamera med på kurset:



Plutselig beveget det seg folk rundt på alle kanter... det var litt skummelt.. Gråna klarte allikevel rimelig kjapt å finne tilbake til sporet og konsentrere seg på det igjen:)







Om tirsdagen startet egentreninga. Da la jeg ut fire spor så hundene fikk to hver. På det første sporet til Gråna lagde jeg et par sår-leier. Det siste sporet på kurset inneholdt ett sårleie. Da gikk Gråna tvers over det uten å reagere. Jeg ville derfor se om det var en tilfeldighet eller om jeg må gjøre en innsats for å få ho til å stoppe opp (markere). Denne gangen la jeg ett med godbiter i og ett uten. Ho stoppet opp der det var godbiter, men ikke der det ikke var noe. Tror nok vi har en liten jobb her. Det andre sporet var kun med et par vinkler i og det gikk veldig godt. Gråna tok det med ro og gikk rett på begge vinklene.

Tinas første spor (har gått ett kort og rett blodspor tidligere) var rimelig enkelt med en butt vinkel i. Dette ble veldig enkelt for ho. Det andre sporet var lagt som en firkant-U (to 90-graders vinkler).Den første vinkelen tok ho med en gang. Den andre gikk ho forbi først, men hentet seg inn igjen. Den største utfordringa med Tina nå er nok å få ned tempoet. Motivasjon har ho ihvertfall!
Jeg hadde ikke trodd at jeg noensinne skulle klare å trene en hund mens den andre bare lå ved siden av og slappet av. Det var før i dag.
Fram til nå så har jeg hatt den hunden som ikke trenes enten i et annet rom eller innestengt i et bur og med et eller annet å holde på med (leverpostei-kong eller lignende). Det fungerer stort sett greit.

Men i dag skjedde det noe. Jeg og Tina kom hjem fra bakkeintervall-trening med naboen. Altså var Tina forholdsvis sliten og fornøyd. Gråna derimot hadde vært et par timer i hundegården og hadde slappet mye av. Ho ble helt i hundre når vi kom hjem og klarte ikke å sitte i ro i et halvt sekund av gangen. Jeg så min sjanse og hentet noen godbiter og en leke.

Jeg og Gråna begynte å trene ligg med Tina liggende et par meter ved siden av. Tina tok det helt lugnt! Og beviset ser du nedenfor.

Gråna har som tidligere skrevet ikke trent så mye strukturert før nå. Vi har igrunn bare trent på hverdagsting, litt leking og ellers noen frivillige adferder. Nå har vi kommet litt mer igang og har begynt å trene litt grunnferdigheter med lydighet og agility i bakhodet. (Ellers trener vi også litt blodspor) I dag har vi såvidt begynt å legge på signal for ligg.



Tror det er lurt å både trene på
A) å vente tålmodig på sin tur mens den andre trener. Altså korte pass der jeg bytter hund ofte.
og
B) å slappe av mens den andre hunden trener uten å forvente at det skal skje noe etterpå.

Alternativ B skal jeg foreløpig kun trene på når hunden er trøtt, sliten og fornøyd.
Når vi skaffet Gråna bestemte jeg meg for at jeg ville ta ho med på valpeshow. Satte meg som mål at ho skulle være klar for det i mars, da det var en utstilling arrangert av elghundklubben. Vi miljøtrente så godt vi kunne hele vinteren, men det var vel først i februar at vi dro til Steinkjer på miljøtrening med hundeklubben der (da var Gråna 16 uker ca). Ho syntes det var litt vel skummelt med sååå mange folk og hunder på en og samme plass. Vi hadde bare mulighet til å dra en gang til og fortsatt syntes ho det var ganske skummelt, så valpeshow ble satt på vent. Så kom vår og lamming og da var det ikke tid til noe annet.

Nå er lamminga så og si over og jeg har regnet meg fram til at om vi setter igang treninga nå, så har vi snaue fire uker på å bli klare for en utstilling i Verdal 18. juni. 2 uker etter så er Gråna 9 mnd, så dette er virkelig siste sjanse! Har ikke noen andre mål for utstillinga enn at Gråna skal få en grei opplevelse og at jeg skal få et innblikk i hva som skjer på en utstilling (har aldri vært på en før). Så får ho lære å stå og gå pent og alt det der til neste gang.

I går var det tirsdag og miljøtrening på Steinkjer igjen. Så jeg pakket bilen med hund og masse supergode godbiter og dro. Tina fikk være hjemme, men vi to tok en times joggetur først så det var ikke så synd på ho for det.

Vi møtte Kristine en halvtime før miljøtreninga startet. Gråna syntes det var storstas å få treffe Io. Ho er litt hormonellt ustabil om dagen og har prøvd å jokke og ri på flere av de stakkars dyra våres hjemme, så når ho da møtte en høy, kjekk, mørk og sprek kar trodde ho vel at ho var kommet til himmelen. Men dette skulle ikke vare. Da jeg og Kristine bestemte oss for at hilsinga var overstått og treninga kunne begynne var det ikke mye som minnet Gråna om himmelen lenger. Ho ble fryktelig frustrert og satte igang å bjeffe. Nytta ikke å få kontakt med henne i det hele tatt og de supergode godbitene var visst ikke gode i det hele tatt... Så kom det et par hunder til og frustrasjonen bare økte. Jeg lot Gråna få en time-out i bilen og roe seg ned litt.

Neste gang jeg tok ho ut var miljøtreninga i gang. Gråna var fortsatt ganske frustrert. Tok ho litt på siden og strødde litt godbiter på bakken. Da klarte ho å konsentrere seg på det en liten stund, men tok noen fine bjeffe-pauser fra godbitene inne i mellom.

Det var ikke fastlagt noen aktivitet denne gangen, så noen av deltakerne foreslo å gå i flokk. Så hele gruppa med ca 15 begynte å gå bortover langs veien. Jeg og Gråna hengte oss på og dannet baktroppen. Dette gikk kjempebra! Gråna rusla rundt i slakt bånd som om det var en helt vanlig dag for henne å gå på tur med tredve turkamerater. Hadde to hunder ved siden av oss, en straks foran og to bak. Ikke noe problem. Da de første i rekka stoppet opp og venta på oss bak satte Gråna igang med å bjeffe igjen, men så fort vi startet å bevege oss for å gå tilbake gav ho seg og var helt lugn igjen. Passerte en fire-fem nye hunder, stoppet for å bæsje og ellers bare kosa seg. Dette var nok nyttig trening!

Da jeg kom hjem i går kveld kjente jeg at panikken begynte å ta meg. Tenk om jeg skal ha to hunder som bare stresser og ikke klarer å være i nærheten av andre hunder!
Men etter en god natts søvn har roen sunket inn i meg igjen. Dette skal fikses! Tross alt var det jo en god nyhet at Gråna ikke virket særlig redd eller utrygg. Tror nok det var mest frustrerende å se så mange artige hunder uten å få lov til å sjekke dem opp. Dessuten har ho jo løpetid og kan vel bli litt ekstra skrullete av den grunn. Vel jeg skal ikke ta sorgene på forskudd. Vi prøver oss igjen og neste gang tror jeg at Gråna skal slite seg litt ut først, enten at vi treffer noen hunder ho kan leke med, eller at vi trener på et eller annet uten andre hunder i nærheten.

Innimellom løsner det

Jeg og Tina har shapet inn slalomen med 2x2-metoden. En stor fordel med det, er at du kan holde stor fart fra starten av siden du legger opp det sånn at det blir lett for hunden. Nå har vi kommet såpass at ho klarer 8 pinner greit, men nå ser jeg at jeg kanskje har gått litt for fort frem. Jeg burde nok ha holdt meg på to pinner lenger med enda mer variasjoner på startplass i forhold til inngang. Resultatet er at Tina blir fort usikker om ho starter for langt på siden, for nærme eller for langt unna. Dessuten blir farten ganske dårlig om ho misslykkes et par ganger. Nå har det gått et par uker siden vi trente på slalom sist og i går kveld satte jeg opp noen pinner på plena. Ho hadde slappet av en del timer i forveien, så jeg regnet med at ho kom til å være tent på litt leking. Satte opp 8 pinner på en rett strekning, men litt skråstilt.
Det gikk kjempebra! Tina hadde god fart fra starten av, og hun kunne starte både ganske nærme og ganske langt i fra, en del til høyre og litt til venstre. Kom vi for langt til siden, så ble det vanskelig, men ho tok det ikke som et nederlag om ho bommet på inngangen en gang eller to. Da prøvde ho bare på nytt igjen.  Sånne økter liker jeg!

Hvorfor ble økta så bra?
  • Jeg var gira på lek
  • Tina var gira på lek
  • Jeg satte rett kriterier
  • Jeg sørget for at vi hadde det gøy hele økta
  • Mulig det to ukers oppholdet fra slalomen gjorde godt
  • Jeg klarte å avslutte i rett tid
 Flinke Tina og flinke Hilde!
Tenk, nå har Tina blitt 2 år!
Det er vel nå ho liksom skal være voksen da... Vel det kan nok diskuteres, men stor har ho ihvertfall blitt!

Se på dette bare:
19.07.2009

22.08.2009

05.09.2009

08.11.2009
  
05.03.2010

19.05.2010 Tina 1 år!

14.10.2010

19.05.2011
I dag syntes Tina det var svært så artig å være i fjøset, så ho feira like godt en del av dagen sin der.


Innlegget mitt forsvant! Publiserte det for et par dager siden og plutselig var det vekk igjen. Fant det som utkast, men bare halvferdig.. hmpf.. Men nå har jeg gjort det på nytt igjen:




Joda vi lever og virker. Men tydligvis ikke så mye foran pc-skjermen!
Gjør nå et tappert forsøk på å ta igjen alt det forsumte:


Gråna har blitt stor! Første løpetida er allerede igang. Men stor nok til å vaske seg selv er hun ikke blitt, så der må storesøster trå til og gjøre en innsats. Det gjør hun merkelig nok med glede...
Vinteren har for det meste blitt brukt til Langrenn, snørekjøring, miljøtrening, turer og på å prøve å tilpasse seg et liv med dobbelt så mange hunder som man er vant til. Det har nå gått greit det og mye moro har vi hatt. Veldig mye hundetrening utenom hverdagslydighet har det imidlertid ikke vært for mye av. Derfor er det godt at våren er her. Da klør det etter å sette igang med alt av lydighet, agility, gjeting og sporing.
Vi er inne i den travleste tida på året, med lamming i fjøset og alt som skal gjøres ute, men da passer det godt å ta noen korte ti-minutters treningsøkter innimellom slaga. Det blir mest trening på Tina, siden hun ikke trives så godt i fjøset (ikke spør hvorfor...ho er litt spesiell bare!). Gråna derimot er masse i fjøset og har blitt mor til en hel haug lam. Så ho bruker opp mye energi der og har ikke behov for så mye annet.


Videre følger en bildeserie som liksom skal vise litt av det som har skjedd siden Gråna kom til gards:

En bitteliten valp




Ekstrem kulde, ikkeno problem!




Jeg vinner et veddemål. Jaggu fikk ho plass i kjøkkenbollen!


 Kjekt med egen "brøytemaskin"

Besøk av Alfa og Io




Vi feirer jul på Ise. Hundene har funnet plassene sine


Møte med Jessie


Tryggest her..




Litt forsiktig lek...

 
Julegråna

Hjemme foran vedovnen


Vi trener på å ikke være redd for eller jage støvsugeren:

Gråna begynner å se seg grundig lei på oppussing... Men å true med å ta livet av seg er vel å overdrive!

Tjohei!

Trivelig om morran med fyring, kos, kaffe og Canis

Ut og sjekke om krøttera har det bra.


Vinteren er hærlig!!





Tannfelling på programmet


Litt leketrening har vi da hatt!

Jeg tester ski.

Kosebamsen


Vår! Og plutselig ble det veldig poppis å være i hundegården...


Vi har fått ut treningslamma fra i fjor! Tina fikk prøvd seg litt på dem før vi sendte de til skogs. Ho virker mye mer intressert i år enn i fjor!! Problemet er bare at ho ikke helt har skjønt hvordan ho skal få sauene til å begynne å flytte på seg. Sauene har i grunnen heller ikke skjønt at de skal flytte på seg, men de er ihvertfall snille og rolige.
Vi starter sauletinga allerede 1. august (pga rovdyr) så da skal jeg plukke ut nye lam fra i år som får bli nye lekekamerater. Da blir det kanskje litt mer fart på sakene. I mellomtida får vi finne på andre ting.


Sjefen over kopplamma


Jeg har begynt å bygge hinder! Det er stort sett jeg som er i fjøset om nattan. Er det lamming så blir det gjerne en del ventetid, så jeg må ha noe å gjøre imens. Så nå har jeg omgjort et hjørne i fjøset til snekkerverksted. Foreløpig har jeg fire hopp og et lengdehopp.
Tina har testet og er fornøyd!



Gråna får også prøve seg:

Litt gjeting igjen..


Lyse kvelder


Gråna er god å ha i fjøset. Særlig når vi må ta ifra helt nyfødte kopplam. Et blunk og lammet var sleika tørt!


Hmm... Jadda...