I helga deltok jeg og Gråna på blodsporkurs med Stig Meier Berg som instruktør. Det var gøy!! Det var fem helt forskjellige hunder som var med, noe som gjorde det ekstra spennende og lærerikt. Alle de tobeinte deltakerene var like ivrige og intresserte som meg, så vi bombaderte Stig med spørsmål så godt vi kunne og det gikk kun i jakt-, ettersøk-, og spor-snakk hele helga. Maks uttelling altså. Jeg har satt meg som mål å få 2. premie på blodsporprøve før jakta i høst og nå føler jeg meg temmelig sikker på at det (etter en hel del trening såklart) skal vi klare.

Jeg hadde selvfølgelig kamera med på kurset:

Plutselig beveget det seg folk rundt på alle kanter... det var litt skummelt.. Gråna klarte allikevel rimelig kjapt å finne tilbake til sporet og konsentrere seg på det igjen:)

Om tirsdagen startet egentreninga. Da la jeg ut fire spor så hundene fikk to hver. På det første sporet til Gråna lagde jeg et par sår-leier. Det siste sporet på kurset inneholdt ett sårleie. Da gikk Gråna tvers over det uten å reagere. Jeg ville derfor se om det var en tilfeldighet eller om jeg må gjøre en innsats for å få ho til å stoppe opp (markere). Denne gangen la jeg ett med godbiter i og ett uten. Ho stoppet opp der det var godbiter, men ikke der det ikke var noe. Tror nok vi har en liten jobb her. Det andre sporet var kun med et par vinkler i og det gikk veldig godt. Gråna tok det med ro og gikk rett på begge vinklene.

Tinas første spor (har gått ett kort og rett blodspor tidligere) var rimelig enkelt med en butt vinkel i. Dette ble veldig enkelt for ho. Det andre sporet var lagt som en firkant-U (to 90-graders vinkler).Den første vinkelen tok ho med en gang. Den andre gikk ho forbi først, men hentet seg inn igjen. Den største utfordringa med Tina nå er nok å få ned tempoet. Motivasjon har ho ihvertfall!