Jeg hadde ikke trodd at jeg noensinne skulle klare å trene en hund mens den andre bare lå ved siden av og slappet av. Det var før i dag.
Fram til nå så har jeg hatt den hunden som ikke trenes enten i et annet rom eller innestengt i et bur og med et eller annet å holde på med (leverpostei-kong eller lignende). Det fungerer stort sett greit.

Men i dag skjedde det noe. Jeg og Tina kom hjem fra bakkeintervall-trening med naboen. Altså var Tina forholdsvis sliten og fornøyd. Gråna derimot hadde vært et par timer i hundegården og hadde slappet mye av. Ho ble helt i hundre når vi kom hjem og klarte ikke å sitte i ro i et halvt sekund av gangen. Jeg så min sjanse og hentet noen godbiter og en leke.

Jeg og Gråna begynte å trene ligg med Tina liggende et par meter ved siden av. Tina tok det helt lugnt! Og beviset ser du nedenfor.

Gråna har som tidligere skrevet ikke trent så mye strukturert før nå. Vi har igrunn bare trent på hverdagsting, litt leking og ellers noen frivillige adferder. Nå har vi kommet litt mer igang og har begynt å trene litt grunnferdigheter med lydighet og agility i bakhodet. (Ellers trener vi også litt blodspor) I dag har vi såvidt begynt å legge på signal for ligg.



Tror det er lurt å både trene på
A) å vente tålmodig på sin tur mens den andre trener. Altså korte pass der jeg bytter hund ofte.
og
B) å slappe av mens den andre hunden trener uten å forvente at det skal skje noe etterpå.

Alternativ B skal jeg foreløpig kun trene på når hunden er trøtt, sliten og fornøyd.
Når vi skaffet Gråna bestemte jeg meg for at jeg ville ta ho med på valpeshow. Satte meg som mål at ho skulle være klar for det i mars, da det var en utstilling arrangert av elghundklubben. Vi miljøtrente så godt vi kunne hele vinteren, men det var vel først i februar at vi dro til Steinkjer på miljøtrening med hundeklubben der (da var Gråna 16 uker ca). Ho syntes det var litt vel skummelt med sååå mange folk og hunder på en og samme plass. Vi hadde bare mulighet til å dra en gang til og fortsatt syntes ho det var ganske skummelt, så valpeshow ble satt på vent. Så kom vår og lamming og da var det ikke tid til noe annet.

Nå er lamminga så og si over og jeg har regnet meg fram til at om vi setter igang treninga nå, så har vi snaue fire uker på å bli klare for en utstilling i Verdal 18. juni. 2 uker etter så er Gråna 9 mnd, så dette er virkelig siste sjanse! Har ikke noen andre mål for utstillinga enn at Gråna skal få en grei opplevelse og at jeg skal få et innblikk i hva som skjer på en utstilling (har aldri vært på en før). Så får ho lære å stå og gå pent og alt det der til neste gang.

I går var det tirsdag og miljøtrening på Steinkjer igjen. Så jeg pakket bilen med hund og masse supergode godbiter og dro. Tina fikk være hjemme, men vi to tok en times joggetur først så det var ikke så synd på ho for det.

Vi møtte Kristine en halvtime før miljøtreninga startet. Gråna syntes det var storstas å få treffe Io. Ho er litt hormonellt ustabil om dagen og har prøvd å jokke og ri på flere av de stakkars dyra våres hjemme, så når ho da møtte en høy, kjekk, mørk og sprek kar trodde ho vel at ho var kommet til himmelen. Men dette skulle ikke vare. Da jeg og Kristine bestemte oss for at hilsinga var overstått og treninga kunne begynne var det ikke mye som minnet Gråna om himmelen lenger. Ho ble fryktelig frustrert og satte igang å bjeffe. Nytta ikke å få kontakt med henne i det hele tatt og de supergode godbitene var visst ikke gode i det hele tatt... Så kom det et par hunder til og frustrasjonen bare økte. Jeg lot Gråna få en time-out i bilen og roe seg ned litt.

Neste gang jeg tok ho ut var miljøtreninga i gang. Gråna var fortsatt ganske frustrert. Tok ho litt på siden og strødde litt godbiter på bakken. Da klarte ho å konsentrere seg på det en liten stund, men tok noen fine bjeffe-pauser fra godbitene inne i mellom.

Det var ikke fastlagt noen aktivitet denne gangen, så noen av deltakerne foreslo å gå i flokk. Så hele gruppa med ca 15 begynte å gå bortover langs veien. Jeg og Gråna hengte oss på og dannet baktroppen. Dette gikk kjempebra! Gråna rusla rundt i slakt bånd som om det var en helt vanlig dag for henne å gå på tur med tredve turkamerater. Hadde to hunder ved siden av oss, en straks foran og to bak. Ikke noe problem. Da de første i rekka stoppet opp og venta på oss bak satte Gråna igang med å bjeffe igjen, men så fort vi startet å bevege oss for å gå tilbake gav ho seg og var helt lugn igjen. Passerte en fire-fem nye hunder, stoppet for å bæsje og ellers bare kosa seg. Dette var nok nyttig trening!

Da jeg kom hjem i går kveld kjente jeg at panikken begynte å ta meg. Tenk om jeg skal ha to hunder som bare stresser og ikke klarer å være i nærheten av andre hunder!
Men etter en god natts søvn har roen sunket inn i meg igjen. Dette skal fikses! Tross alt var det jo en god nyhet at Gråna ikke virket særlig redd eller utrygg. Tror nok det var mest frustrerende å se så mange artige hunder uten å få lov til å sjekke dem opp. Dessuten har ho jo løpetid og kan vel bli litt ekstra skrullete av den grunn. Vel jeg skal ikke ta sorgene på forskudd. Vi prøver oss igjen og neste gang tror jeg at Gråna skal slite seg litt ut først, enten at vi treffer noen hunder ho kan leke med, eller at vi trener på et eller annet uten andre hunder i nærheten.

Innimellom løsner det

Jeg og Tina har shapet inn slalomen med 2x2-metoden. En stor fordel med det, er at du kan holde stor fart fra starten av siden du legger opp det sånn at det blir lett for hunden. Nå har vi kommet såpass at ho klarer 8 pinner greit, men nå ser jeg at jeg kanskje har gått litt for fort frem. Jeg burde nok ha holdt meg på to pinner lenger med enda mer variasjoner på startplass i forhold til inngang. Resultatet er at Tina blir fort usikker om ho starter for langt på siden, for nærme eller for langt unna. Dessuten blir farten ganske dårlig om ho misslykkes et par ganger. Nå har det gått et par uker siden vi trente på slalom sist og i går kveld satte jeg opp noen pinner på plena. Ho hadde slappet av en del timer i forveien, så jeg regnet med at ho kom til å være tent på litt leking. Satte opp 8 pinner på en rett strekning, men litt skråstilt.
Det gikk kjempebra! Tina hadde god fart fra starten av, og hun kunne starte både ganske nærme og ganske langt i fra, en del til høyre og litt til venstre. Kom vi for langt til siden, så ble det vanskelig, men ho tok det ikke som et nederlag om ho bommet på inngangen en gang eller to. Da prøvde ho bare på nytt igjen.  Sånne økter liker jeg!

Hvorfor ble økta så bra?
  • Jeg var gira på lek
  • Tina var gira på lek
  • Jeg satte rett kriterier
  • Jeg sørget for at vi hadde det gøy hele økta
  • Mulig det to ukers oppholdet fra slalomen gjorde godt
  • Jeg klarte å avslutte i rett tid
 Flinke Tina og flinke Hilde!
Tenk, nå har Tina blitt 2 år!
Det er vel nå ho liksom skal være voksen da... Vel det kan nok diskuteres, men stor har ho ihvertfall blitt!

Se på dette bare:
19.07.2009

22.08.2009

05.09.2009

08.11.2009
  
05.03.2010

19.05.2010 Tina 1 år!

14.10.2010

19.05.2011
I dag syntes Tina det var svært så artig å være i fjøset, så ho feira like godt en del av dagen sin der.


Innlegget mitt forsvant! Publiserte det for et par dager siden og plutselig var det vekk igjen. Fant det som utkast, men bare halvferdig.. hmpf.. Men nå har jeg gjort det på nytt igjen:




Joda vi lever og virker. Men tydligvis ikke så mye foran pc-skjermen!
Gjør nå et tappert forsøk på å ta igjen alt det forsumte:


Gråna har blitt stor! Første løpetida er allerede igang. Men stor nok til å vaske seg selv er hun ikke blitt, så der må storesøster trå til og gjøre en innsats. Det gjør hun merkelig nok med glede...
Vinteren har for det meste blitt brukt til Langrenn, snørekjøring, miljøtrening, turer og på å prøve å tilpasse seg et liv med dobbelt så mange hunder som man er vant til. Det har nå gått greit det og mye moro har vi hatt. Veldig mye hundetrening utenom hverdagslydighet har det imidlertid ikke vært for mye av. Derfor er det godt at våren er her. Da klør det etter å sette igang med alt av lydighet, agility, gjeting og sporing.
Vi er inne i den travleste tida på året, med lamming i fjøset og alt som skal gjøres ute, men da passer det godt å ta noen korte ti-minutters treningsøkter innimellom slaga. Det blir mest trening på Tina, siden hun ikke trives så godt i fjøset (ikke spør hvorfor...ho er litt spesiell bare!). Gråna derimot er masse i fjøset og har blitt mor til en hel haug lam. Så ho bruker opp mye energi der og har ikke behov for så mye annet.


Videre følger en bildeserie som liksom skal vise litt av det som har skjedd siden Gråna kom til gards:

En bitteliten valp




Ekstrem kulde, ikkeno problem!




Jeg vinner et veddemål. Jaggu fikk ho plass i kjøkkenbollen!


 Kjekt med egen "brøytemaskin"

Besøk av Alfa og Io




Vi feirer jul på Ise. Hundene har funnet plassene sine


Møte med Jessie


Tryggest her..




Litt forsiktig lek...

 
Julegråna

Hjemme foran vedovnen


Vi trener på å ikke være redd for eller jage støvsugeren:

Gråna begynner å se seg grundig lei på oppussing... Men å true med å ta livet av seg er vel å overdrive!

Tjohei!

Trivelig om morran med fyring, kos, kaffe og Canis

Ut og sjekke om krøttera har det bra.


Vinteren er hærlig!!





Tannfelling på programmet


Litt leketrening har vi da hatt!

Jeg tester ski.

Kosebamsen


Vår! Og plutselig ble det veldig poppis å være i hundegården...


Vi har fått ut treningslamma fra i fjor! Tina fikk prøvd seg litt på dem før vi sendte de til skogs. Ho virker mye mer intressert i år enn i fjor!! Problemet er bare at ho ikke helt har skjønt hvordan ho skal få sauene til å begynne å flytte på seg. Sauene har i grunnen heller ikke skjønt at de skal flytte på seg, men de er ihvertfall snille og rolige.
Vi starter sauletinga allerede 1. august (pga rovdyr) så da skal jeg plukke ut nye lam fra i år som får bli nye lekekamerater. Da blir det kanskje litt mer fart på sakene. I mellomtida får vi finne på andre ting.


Sjefen over kopplamma


Jeg har begynt å bygge hinder! Det er stort sett jeg som er i fjøset om nattan. Er det lamming så blir det gjerne en del ventetid, så jeg må ha noe å gjøre imens. Så nå har jeg omgjort et hjørne i fjøset til snekkerverksted. Foreløpig har jeg fire hopp og et lengdehopp.
Tina har testet og er fornøyd!



Gråna får også prøve seg:

Litt gjeting igjen..


Lyse kvelder


Gråna er god å ha i fjøset. Særlig når vi må ta ifra helt nyfødte kopplam. Et blunk og lammet var sleika tørt!


Hmm... Jadda...