Blodsporprøve

Årets sommer har vært litt ekstra travel da vi har planlagt og arrangert bryllup her på gården.
Skal se om jeg får igang blogginga litt igjen.. Mye som har skjedd. Har akkurat gjort ferdig en uke med elgjakt og Gråna fyller 1 år i dag! Hipp Hurra!!! Men dette må jeg nok ta en annen dag. Starter der jeg sluttet i våres, nemlig blodsportrening:

Høsten kom fort, men vi rakk å trene en del blodspor først. Begge hundene hadde veldig god framgang til å begynne med, men etterhvert som det kom til fler og fler lemmen i skogen dabbet interessen til Gråna av. Ho ble helt enkelt for opptatt av å lete opp og drepe lemmen at ho ganske fort glemte helt bort at det var blodsporet ho skulle gå etter. Da det nærmet seg september og jeg fortsatt ikke hadde funnet ut hvordan jeg skulle få Gråna til å gidde å spore i mer enn fem minutter skjønte jeg vel at planen om å få ho godkjent på blodsporprøve før jakta var i ferd med å gå i dass. Men jeg måtte prøve. Så jeg meldte meg på bevegelig prøve i elghundklubben. For å få ned nervene noen hakk meldte jeg på Tina også. Da kunne jeg starte med ho og se hva det gikk ut på (har jo aldri gått noen prøve før) før jeg skulle ut med Gråna. Tina har ikke trent så mye blodspor som Gråna og hvertfall ikke med tanke på noe prøve i første omgang, men motivasjon var null problem og stort sett har ho taklet nye utfordringer i sporet veldig bra.

Prøvedagen ble satt til 7. september og da dagen kom var jeg blitt sikker på at jeg og Gråna var sjanseløse. Derimot hadde jeg etter noen ekstra økter med Tina begynt å få trua på at vi faktisk hadde en viss mulighet på å komme oss fram til sporslutt.

Og jaggu klarte vi det! Eneste dommeren hadde å utsette på oss var farten som til tider var ganske høy. På kritikkskjemaet står det: "Tina tar sporet umiddelbart og sporer sikkert og godt hele sporet. farten er til tider i meste laget." På sporstart og tempo fikk vi "Godt/Godkjent" og på tapsarbeid, konsentrasjon og vilje, arbeidsmåte og helhetsinntrykk; "Meget godt".  Det hele endte med 1. premie!

For Gråna gikk det ikke så ille som fryktet. Ho begynte å spore ganske bra, men motivasjonen dabba mer og mer av før ho gav det opp ved vinkel med sporopphold. Da var det på tide å søke opp smågnagere istedenfor.

Nå får Gråna en pause fra blodsportreninga. Skal ikke starte opp før jeg har klart å finne en knakende god belønning som overgår lemmenjakta. Om ikke jeg finner det, så får vi nok helt enkelt vente til neste år.