Vi fikk det til! Gråna har vist stor forbedring på miljøtreninga vår de siste ukene. Sist tirsdag var vi på miljøtrening på hundeklubben i Steinkjer. Dette var liksom generalprøven vår. Gråna slappet av midt inne på banen med 17 hunder rundt seg. De to som leda miljøtreninga var borte å hilsa på ho og det gikk også bra. Da var det bestemt; vi skulle på utstilling!

Så i går sto vi opp tidlig og kjørte til Stiklestad. Alt gikk veldig bra. Gråna syntes det var helt fint å rusle rundt blant hundrevis av hunder og folk. Ho fikk også hilst på mange forskjellige hunder da fryktelig mange folk bare slapp hundene sine inn på oss før jeg rakk å reagere. Gråna taklet det veldig bra men jeg ble rystet over at det er så mange som ikke eier hundeskikk (om man kan kalle det det). Det bør da være en selvfølge å spørre den andre hundens eier før du sender bikkja di bort til den!

Det ble en del ventetid på oss da vi hadde fått oppgitt feil tidspunkt, så Gråna ble litt utålmodig. Vi vekslet mellom å gå noen runder og sitte å slappe av i noen minutter og da gikk det bra. Da det var vår tur ble jeg overrasket over hvor bra det gikk! Gråna travet fint rundt og sto pent når ho skulle gjøre det. Ho taklet møte med dommeren bra og han fikk sett på tennene. Halen hennes datt ned og dommeren syntes hun var ganske beskjeden av seg, men i forhold til hvordan jeg på forhånd hadde trodd (og fryktet) det skulle gå så var jeg storfornøyd!
På kritikkskjema står det:

Flott gemytt. Fine bevegelser. Trivelig hund

På vei hjem stakk vi innom moren og halvsøstra til Gråna. Artig å se de sammen igjen. Gråna syntes det var storstas å treffe sin gamle matmor. Med en gang døra gikk opp og ho sa hei stormet Gråna rett inn til henne i vill ekstase!

I helga deltok jeg og Gråna på blodsporkurs med Stig Meier Berg som instruktør. Det var gøy!! Det var fem helt forskjellige hunder som var med, noe som gjorde det ekstra spennende og lærerikt. Alle de tobeinte deltakerene var like ivrige og intresserte som meg, så vi bombaderte Stig med spørsmål så godt vi kunne og det gikk kun i jakt-, ettersøk-, og spor-snakk hele helga. Maks uttelling altså. Jeg har satt meg som mål å få 2. premie på blodsporprøve før jakta i høst og nå føler jeg meg temmelig sikker på at det (etter en hel del trening såklart) skal vi klare.

Jeg hadde selvfølgelig kamera med på kurset:

Plutselig beveget det seg folk rundt på alle kanter... det var litt skummelt.. Gråna klarte allikevel rimelig kjapt å finne tilbake til sporet og konsentrere seg på det igjen:)

Om tirsdagen startet egentreninga. Da la jeg ut fire spor så hundene fikk to hver. På det første sporet til Gråna lagde jeg et par sår-leier. Det siste sporet på kurset inneholdt ett sårleie. Da gikk Gråna tvers over det uten å reagere. Jeg ville derfor se om det var en tilfeldighet eller om jeg må gjøre en innsats for å få ho til å stoppe opp (markere). Denne gangen la jeg ett med godbiter i og ett uten. Ho stoppet opp der det var godbiter, men ikke der det ikke var noe. Tror nok vi har en liten jobb her. Det andre sporet var kun med et par vinkler i og det gikk veldig godt. Gråna tok det med ro og gikk rett på begge vinklene.

Tinas første spor (har gått ett kort og rett blodspor tidligere) var rimelig enkelt med en butt vinkel i. Dette ble veldig enkelt for ho. Det andre sporet var lagt som en firkant-U (to 90-graders vinkler).Den første vinkelen tok ho med en gang. Den andre gikk ho forbi først, men hentet seg inn igjen. Den største utfordringa med Tina nå er nok å få ned tempoet. Motivasjon har ho ihvertfall!